Livsplaner – skript

dreamstime_xl_45244044Eric Berne sier i Transaksjonsanalysen at vi mennesker lager oss en livsplan, – et livsskript. En livsplan er en historie om vårt liv, som vi starter å lage like etter at vi er født. Alle mennesker gjør det!!

Vi begynner å lage denne livsplanen like etter at vi er kommet til verden, rundt 4 år har vi bestemt de viktigste delene i handlingen om vårt liv, og når vi er ca. 7 år er planen nesten ferdig. Fram til vi er 12 år forbedrer vi livsplanen, ved å fylle inn flere detaljer, og i tenårene forbedrer vi planen slik at de personene som er i «historien om vårt liv» blir mer virkelighetstro. Eric Berne forklarer skript – livsplan slik:

«Edsc_7007n livsplan som utarbeides i barndommen, underbygges av foreldrene, verifiseres av etterfølgende hendelser og kuliminerer i et avgjørende valg av strategi».

En livsplan har en begynnelse, en midtfase og en slutt. Livshistorien vår har helter, heltinner, skurker og statister. Historien vår kan være komisk eller tragisk, fengslende eller litt kjedelig, oppløftende eller litt deprimerende. Et vanlig trekk er at livsplanen vår «kuliminerer i et avgjørende valg av strategi». Når et lite barn lager sitt livs drama, blir avslutningsscenen laget allerede fra starten, som en viktig del av det hele. Teorien kaller denne sluttscenen livsplanens «gevinst». Teorien sier at når vi som voksne lever vår livsplan, velger vi ubevisst atferd som kan muliggjøre denne «gevinsten».

Berne hevder at en livsplan er fundert på en beslutning. Dette betyr at barn som oppdras i samme miljø kan beslutte ulike livsplaner. Et eksempel: To brødre har en mor som sier til barna sine, – «dere kommer til å havne på et psykiatrisk sykehus». En av brødrene havnet der som pasient, og den andre ble psykiater.

Hvorfor skjer det?

Hvorfor fatter vi som barn disse vidtgående beslutninger om oss selv, om andre og om omverden? Hvilken funksjon fyller disse livsplanene? Her er noen momenter:

  • Beslutningen om livsplanen utgjør det lille barnets beste strategi for å overleve, i en verden som ofte virker fiendtlig, ja, som til og med kan true livet
  • Beslutningen fattes på grunnlag av barnets følelser, og dets virkelighetsutprøving

Spedbarnet er fysisk sårbart. Det oppfatter verden som fylt av mye rart, en uventet lyd kan signalisere av livet er i umiddelbar fare. I mangel på ord eller logisk tenking, «vet barnet» at det kommer til å dø om mamma eller pappa vil forlate det. Hvis foreldrene blir sinte på barnet kan de skremme det. Barnet har ikke de voksnes tidsoppfatning. Hvis barnet fryser eller er sulten, og mamma ikke da kommer, så kanskje kommer mamma ikke i det hele tatt, – det betyr døden. Eller kanskje det betyr noe som er verre enn døden, – å bli forlatt for all tid.

Når barnet er to eller tre år gammelt, får det kanskje en søster eller bror. Nå er barnet større, og det vet kanskje at det ikke kommer til å dø på grunn av dette, men morens oppmerksomhet er rettet mot den nyfødde. Vil kjærligheten rekke til alle? Kommer babyen til å ta alt? Trusselen er å miste morens kjærlighet.

Under de årene livsplanen lages, befinner barnet seg i en underlegen posisjon. Barnet vil oppleve at foreldrene har den totale makten. I de tidlige barneårene gjelder denne makten liv eller død.

Barnets reaksjon blir å beslutte strategier for å kunne overleve, og få sine behov tilfredsstilt på den best mulige måte.

Vinnende livsplan

dreamstime_xl_45244044Berne definerer «en vinner» som «et menneske som oppnår det mål hun/han setter seg». I tillegg kan vi si «og som skaper en bedre verden som en følge av det». Hvis jeg som barn beslutter meg for å bli en stor leder, og jeg etter hvert blir en fremragende general eller politiker, da har jeg nådd målet, og kan sole meg i det. Jeg er en vinner.

Hvis jeg beslutter å bli en fattig eremitt, og blir det, og lever lykkelig i min grotte, da er jeg en vinner. Vinne er alltid i henhold til de mål jeg har staket ut for meg selv.

Tapende livsplan

«Taper» betyr «et menneske som ikke oppnår det mål hun/han setter seg». Vi ser at det igjen handler om det faktum om målet nås eller ikke, det er det som har betydning. Hvis jeg bestemmer meg for å bli millionær, og blir en lutfattig eremitt, er jeg «taper». Jeg blir også en «taper» hvis jeg blir millionær, og stadig kjenner meg ulykkelig på grunn av mitt magesår, og det presset jeg kjenner for å lykkes med det jeg gjør. Det er tre grader av en tapende livsplan:

  1. grad. Her er det snakk om tap som ikke er så store, det er tap en kan diskuterer med sine venner. For eksempel, det å mislykkes med en eksamen
  2. grad. Dette er tap som gir mer alvorlige resultater. Dette er noe en ikke vil like å prate med andre om. Her kan det handle om: Bli oppsagt, bli skilt eller bli innlagt for depresjon
  3. grad. Dette ender i brå død, alvorlige skader eller i fengsel. «Gevinsten» kan være fengselstraff eller selvmord. En slik livsplan har en tragisk sluttscene

Ikke vinnende livsplan

En person med ikke vinnende livsplan kan karakteriseres med ordet passe. Her vil en ikke oppleve de store opplevelser av vinne eller tape. Vi tar ikke risiko, dette mønsteret kalles ofte for en banal livsplan.

En ikke vinner blir ikke sjef på jobben, han blir ikke oppsagt heller. Det er her vi får gullklokke for lang og tro tjeneste, og vi blir sittende i vår gyngestol og tenke: «Jeg kunne blitt sjef om jeg hadde vært på rett plass til rett tid».

Skriptmatrissen

dsc_7047Tenk deg selv i midten, og din far og mor på hver sin side.

Påbud består av befalinger om hva man skal gjøre, samt definisjoner av mennesket og den verden vi lever i. Eksempel: «Vær snill», «det er feil å lyve». Det er fem befalinger som har en spesiell verdi:

  • Vær perfekt
  • Vær sterk
  • Prøv
  • Behage
  • Skynd deg

Program består av budskap om hvordan en gjør saker og ting. Budskapet starter med ordene «slik gjør vi det….» Eksempel: Når vi teller til ti…., når vi skal se fin ut…., når man skal bli best i klassen….

Forbud og tillatelser, er preverbale, de trenger ikke høres, dette kommer tidlig i livet vårt og påvirker oss frem til vi er 6 – 8 år. Vi merker disse emosjonelt og kroppslig, og de gjenspeiles i atferden. Eksempler på forbud:

  • «Du skal ikke finnes»
  • «Du skal ikke være den du er»
  • «Du skal ikke være barn»

Setter en det er ok foran, så får vi tillatelser, «det er ok å være den du er», det er ok at du er barn».

Odd Leiv oppsummerer

Jeg synes det er litt skremmende, at jeg som et lite barn besluttet hvordan sluttscenen i livet mitt skal være, – at jeg i tillegg laget en plan for livet mitt, hva jeg skulle tenke om andre og meg selv. Dette har jeg erfart at det stemmer for meg! De kjekke er at denne planen kan jeg som voksen endre hvis jeg vil! 

Jeg har brukt mye tid på å være bevisst «hvem jeg har lyst til å være», og «hvordan livet mitt skal være». Dette er ikke lett, men det starter med erkjennelsen av at vi kanskje har en slik livsplan!

Det er opp til deg!!

Neste blogg

Om egogram og John Dusay

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ola2016