Livsposisjoner

dreamstime_xl_53288540

Vi så i første del om Eric Berne om hans grunnleggende tenking om jeg-tilstander. Vi ble kjent med Foreldre, Voksen og Barn. Vi skal se på noe annet spennende. Berne mener at det lille barnet svært tidlig velger sin livsposisjon, – her er alternativene:

  1. Jeg er OKdsc_7007
  2. Jeg er ikke OK
  3. Du er OK
  4. Du er ikke OK

Vi kan kombinere dette slik av vi får 4 påstander om meg og andre mennesker.

  1. Jeg er OK, du er OK
  2. Jeg er ikke OK, du er OK
  3. Jeg er OK, du er ikke OK
  4. Jeg er ikke OK, du er ikke OK

Disse 4 standpunktene kalles livsposisjoner. Andre forfattere kaller dette grunnposisjoner, eksistensielle posisjoner eller  bare posisjoner. De representerer ulike grunnleggende holdninger som en person inntar, når hun/han vurderer det som er det vesentlige hos seg selv og andre. Dette betyr mer enn å bare ha en mening om sin eget og andres oppførsel.

Når et barn har inntatt en av dissedsc_7069 posisjonene, er det sannsynlig at det konstruerer «sin livsplan/skript», slik at den stemmer med dette. Berne skriver: «Hvert spill, skript og vår skjebne er fundert på en av disse fire livsposisjonene.» Vi skal se mer om skript/livsplan i neste blogg.

Jeg er OK, du er OK

Det lille barnet som velger «Jeg er OK, du er OK» kommer sannsynligvis til å lage «en vinnende livsplan». Barnet vil synes at det er en fantastisk person som det er kjekt å være sammen med. Barnet beslutter at foreldrene er fantastiske og pålitelige og utvider senere denne oppfatningen til å gjelde mennesker i sin alminnelighet.

Jeg er ikke OK, du er OK

Det lille barnet som inntar posisjonen «Jeg er ikke Ok du er OK» vil med en viss sannsynlighet skive «en ikke vinnende» eller «en tapene» livsplan. For å få denne livsposisjonen til å stemme, bygger barnet det opp rundt temaer som belyser at det er et offer og at det kues – styres av andre.

Jeg er Ok, du er ikke OK

«Jeg er OK, du er ikke OK» kan være fundamentet for en livsplan som virker «vinnende» ytre sett. Men dette barnet er overbevist om at det må være best, og derfor må det trykke ned andre. Mange ganger vil det lykkes med det, og det kan tilfredstille barnets behov.

Jeg er ikke OK, du er ikke OK

Livsposisjonen «Jeg er ikke OK, du er ikke OK» er med all sannsynlighet fundamentet for «en tapende livsplan». Det lille barnet er overbevist om at livet er meningsløst og fylt med fortvilelse. Barnet tror ikke det får hjelp, på grunn av at ingen er OK.

Når tar vi beslutningen

Det er en viss uenighet om hvordan livsposisjonene oppstår. Berne mener at dette inntas tidlig i barndommen, mellom 3 – 7 år, med den hensikt å rettferdiggjøre en beslutning som baseres på en tidlig gjort erfaring. Andre mener at dette skjer tidligere. Erik Erikson snakker om «grunntrygghet», – «dette er en tilstand der barnet kjenner at det er ett med verden, og at allting smelter sammen med det».

Claude Steiner hevder at alle barn starter i posisjonen «Jeg er OK, du er OK». Barnet bytter posisjonen hvis det er noe som forstyrrer det nære forholdet mellom mor og barn. Kanskje fornemmer barnet at moren slutter med å gi det beskyttelse og erkjennelse som det tidligere gjorde. For noen barn kan fødselen være en trussel, det kan reagere på disse ubehagelige opplevelsene med å beslutte at det ikke er OK eller at andre ikke er OK. Barnet forlater den tilstand som Erikson kaller «grunntrygghet» og befinner seg i en tilstand av «fundamental utrygghet».

Definisjon

Eric Berne gir denne definisjonen på livsposisjoner:

De grunnleggende oppfatninger et menneske har om seg selv og andre, og med hjelp av disse kan en rettferdiggjøre sine beslutninger og sin opptreden.

dsc_7068Litt om de 4 områdene

Jeg er OK, du er OK, det er her vi kommer videre. Jeg synes jeg er OK og jeg synes du er OK, det er dette som viser den ordentlige respekt. Hver gang jeg er i dialog med andre ut fra denne posisjonen, forsterker jeg min opplevelse av at jeg og andre mennesker i verden er OK.

Jeg er ikke OK, du er OK, det er her jeg ønsker å komme bort fra andre. Hvis en kollega kommer bort til meg og klager, så får jeg lyst til å rømme vekk fra situasjonen.

Jeg er Ok, du er ikke OK, Det handler om å bli kvitt, og det handler om å finne en syndebukk. Tenk at du sitter med en kopp kaffe og arbeider med en plan for neste dag. En kollega kommer og forstyrrer deg, du kjenner irritasjon og vil prøve å bli kvitt denne kollegaen.

Jeg er ikke OK, du er ikke OK, vi står på stedet hvil. Det er her «kos med misnøye» finner sted. En kollega kommer med innspill om noe som ikke er bra i bedriften, du synes det er håpløst og din kollega synes det er håpløst. Dere bare «koser dere i misnøyen».

Odd Leiv oppsummerer

Jeg er OK, du er OK er en viktig forutsetning for respekt mellom mennesker. Det er den livsposisjonen som vi skal strebe etter å bruke. Eric Berne sier at vi ikke greier å holde oss til en posisjon hele tiden, vi vil bevege oss mellom flere livsposisjoner. Dette gjør at det er nyttig for oss å bli mer klar over hvilke livsposisjoner vi bruker i livet vårt.

Det er en påstand som er utfordrende: «De fleste mennesker greier ikke å være i livsposisjonen «Jeg er OK, du er OK», mer enn maks 50 % av tiden!» Tenk om dette er sant! Da vil for eksempel det å vise andre respekt, ikke bli så lett som det høres ut.

Jeg synes det er viktig å arbeide med egne grunnholdninger, – endring og utvikling er mulig!

Neste blogg

Del 3 om menneskekunnskap, – om livsplan/skript

 

Ola2016