Rosenberg Mekaniske Verksted ble stiftet i 1896! De bygget tankbåtene jeg seilte på i 1969 – 72, – jeg arbeidet der i 1981 – 1983 for å bygge Statfjord C – dekket og nå er de eid av et selskap fra Australia. Dette er en utrolig omstillingsbar virksomhet. 

DSC_5736

Litt om Rosenberg Verft

Rosenberg Mekaniske Verksted ble stiftet i 1896 av Sigval Bergesen d.e. og Knud Zimmer. Det var 13 ansatte i starten. De startet med reparasjoner av skipsskrog og maskiner. Andre eksempler på virksomhet: Bygging av dampkjeler, dampmaskiner, presser for hermetikk-industrien, teknisk utstyr for meierier, bygging av mindre og større båter. I 1912 var det 160 ansatte på verftet. Det skjedde utvidelser under første verdenskrig, de bygde tørrdokk og beddinger for skip.

images-8Kriser er en del av historien, og det er en del av bedriftskulturen, – å mestre kriser. Det startet etter den første verdenskrig. I 1929 – 1930 var bedriften insolvent, eier ble Norges Bank. Sig. Bergesen d.y kjøpte aksjene i 1942 og han bygget flere skip også de tankbåtene jeg seilte på. Det var 800 ansatte i 1945 og blir Stavangers største arbeidsplass på 1950 og 1960 tallet.

I 1969 kjøper Kværner verftet og det er 2000 arbeidere. Produksjonen av gasstankere starter.
DSC_5822images-9Mikal H. Grønner (bildet) blir i 1970 administrerende direktør i Moss Rosenberg Verft. Han var en markant og dyktig leder som satte spor etter seg.

I 1973 blir gasstankeren «Norman Lady» sjøsatt, – da var det verdens største gasstanker, – LNG med kuletanker. Det ble bygget flere gasstankskip i denne perioden. Bygging av gasskip fortsatte til 1982. Det var 70 kvinner i produksjonen, det var egentlig bra for denne type virksomhet på den tiden. 

Oljealderen startet i 1978 med kontrakt for sammenkobling av dekk og påløfting av utstyr og moduler for Statfjord B-plattformen. Oljeselskapet Mobil var kunde her. Vi ser B-dekket sammen med Queen Elisabeth II i Stavanger. Plattformen ble ferdig og slept ut i 1981. Produksjonen startet i november 1982.

images-10012uL2XQcjSwStatfjord C-dekk og sammenkobling av denne ble en stor jobb som jeg var med på fra 1981 – 1983. Rosenberg hadde en totalkontrakt (EPC) på denne jobben. Denne plattformen ble slept ut i 1984 og produksjonen startet i 1985. Det var oljeselskapet Mobil som også var kunde her.

Kunden: Mobil Exploration Norway Inc – MENI

Mobil er verdens største oljeselskap, de etablerte et datterselskap i Norge 1973, – Mobil Exploration Norway Inc. (MENI). De startet leteboring og fant et av historiens største olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel, – feltet fikk navnet Statfjord. Dette feltet ble erklært drivverdig i 1974 med MENI som operatør. De ledet utbyggingen av Statfjordfeltet i samarbeid med Statoil som var største eier av feltet. Bildet viser adm. dir. E. J. Medley.

Medley_full_bredde

Dette var et av norgeshistoriens største industriprosjekter. Under byggingen av Statfjord A plattformen alene, var det 3.400 personer ansatt for ferdigstillingen av plattformen. Ringvirkningene i Norge var enorme. Rundt 350 norske bedrifter og mellom 40.000 og 50.000 personer var direkte involvert i utbyggingsprosjektet. Statfjord A ble tauet ut våren 1977, Statfjord B i 1979 og Statfjord C i 1984.

Det ble en hard kamp både mellom Mobil, Statoil og Stortinget om operatøransvaret. I den opprinnelige lisensavtalen fra 1973 var det lagt inn en opsjon på at Statoil kunne overta operatøransvaret ti år etter at feltet ble erklært drivverdig. Mobil motsatte seg dette, en stund var det nesten «krig» mellom Mobil og Statoil. Statoil overtok dette 1. januar 1987. Det er status å være operatør for et felt, derfor denne «krigen» om operatørskapet.

Statfjord C-dekk og sammenkobling av hele plattformen

Rosenberg

Rosenberg hadde en totalkontrakt for dette arbeidet (EPC). EPC = Engineering, Procurement og Construction. Det betyr at en tar ansvar for hele jobben, at underleverandører skal forholde seg til Rosenberg.

Jeg var kostnadsingeniør (1981-1983) og skulle arbeide i prosjektet for å bidra til: Kostnadskontroll, utarbeidelse av kostnadsrapporter, budsjettutarbeidelse og oppfølging, analyser og diverse oppgaver innen prosjektorganisasjon og mot kunder. Slike store prosjekter hadde en egen organisasjon på økonomisiden, med egen business manager, underlagt prosjektlederen.

DSC_5817Dette vDSC_5815ar en omfattende og krevende jobb. Det var første gang jeg jeg skrev slike store milliardtall, og det var første gang jeg måtte snakke så mye engelsk i jobben. Det var flere hundre personer involvert i dette arbeidet og det å følge opp og drive kostnadskontroll, og det å estimere – budsjettere hva totalen skulle bli krevde dyktige ressurspersoner, hver på sitt område.

Jeg fikk en mentor, engelskmannen Colin Matthews, han var utdannet som kostnadsingeniør og hadde god erfaring fra andre prosjekter. Dette er en fagkompetanse som er viktig i store prosjekter. Vi var en del av dekk-prosjektet og vi var underlagt business manager.

DSC_5818

DSC_5819Prosjektleder Edvin Endresen til høyre og business manager David McCall til venstre. Statfjord C ble et prosjekt som ble ferdig før tiden og som hadde en glimrende prosjekt-gjennomføring. Det viste seg at en holdt seg til det budsjett som var satt opp, gjerne litt under budsjett.

Statfjordfeltet i 2009

standard_statfjordStatfjordfeltet er Norges og Nordsjøens største oljefelt som i tillegg til råolje produserer en betydelig andel av naturgass.  Dette er et av de eldste på norsk sokkel. Geografisk ligger feltet i det såkalte Tampenområdet i den nordlige delen av Nordsjøen.

Feltet ble oppdaget i 1974, Statfjord A startet produksjonen i 1979. Statfjord A var bygget av Aker.

I 2009 hadde dette feltet produsert for 1.200 milliarder kroner og det var investert 126,7 milliarder. Det er ingen tvil om at dette handler om god butikk for alle. Produksjonen er avtakende og det er meningen at dette feltet skal avslutte karrieren som et rent naturgassfelt.

Rosenberg Verft hva nå

I 1985 var ordresituasjonen svært dårlig. En omstillingsprosess ble satt igang og det ble gitt tilbud om førtidspensjon for alle over 60 år. 1987 – 88. Verftet sliter.

thI 1989 ble Erik Tønseth ny konsernsjef. På slutten av 80-tallet kjøper verftet varer og tjenenster, inklusive innleid arbeidskraft, for nærmere 900 mill. kroner i Rogaland. I 1990 får Kværner kontrakt på bygging av Draugen-dekket. En kontrakt på 1,1 milliarder kroner. I 1993 må en kutte 120 millioner i kostnader. I 1994 bygger en boligkvarteret til Heidrunplattformen. I 1995 ser det svart ut.  I 1997 er det milliardkontrakter for Jotunskipet, Åsgard B, deler av Siri-plattformen. I 2000 arbeid til Huldraplattformen. I 2001 ble det fusjon mellom Aker Maritime og Kværner Oil & Gas, Røkke får full kontroll med Kværner. I 2002 Oppgradering av Oseberg C-plattformen.

Kværner som ble Aker Kværner, eide verftet til 2003, da ble det solgt til lokale investorer. I 2007 solgte de 82 % av aksjene videre til Bergen Yards (nåværende Bergen Group). I 2013 kjøpte det australske selskapet WorleyParsons verftet for nesten 1,1 milliarder kroner.

WorleyParUnknown-1sons er et australsk selskap som har kontorer og anlegg i 41 land, og de er ca. 40.400 ansatte. I dag er Kristin Færøvik adm. dir. for verftet. Hun sier til Stavanger Aftenblad at hun er forsiktig optimist. Rosenberg er langt bedre rustet til å møte konkurransen i markedet nå enn for noen få år siden. I dag har de kontrakter til en verdi på ca. 500 millioner kroner for 2016. De vil igjen kjempe om kontrakter til store plattformdekk, det vil bli behov for slike framover.

I 2013 var det en bemanning på 700 ansatte, den ene halvparten ingeniører, prosjektstyring og stab og den andre ledelse og fagarbeidere for fabrikasjon og installasjon på land og offshore. Omsetningen på ca. 1,5 milliarder kroner.

Jeg merker meg

En bedrift som Rosenberg har gjennomlevd utrolig mange kriser, i tillegg til sine mange oppturer. Dette bidrar til å styrke bedriftskulturen når det gjelder å akseptere endringer. Langsiktige eiere er viktig for en slik bedrift, det er store jobber som skal gjøres, og det betyr at kundene trenger å kjenne seg økonomisk og teknisk trygge. Det har vært og det er utrolig mange dyktige medarbeidere i denne bedriften.

Ordet gjennomføringsevne kan en lære av Rosenberg, det vil gjelde alt fra store til små jobber. Videre vil jeg trekke fram evnen til å organisere prosjekter og å finne dyktige medarbeidere til å gjøre jobben.

Personlig fant jeg ut at det å arbeide slik med tall på heltid, ikke var det jeg trivdes best med, – men det var utrolig lærerikt! Jeg liker å arbeide med mennesker. Det er veien å gå for meg, – for å oppnå gode resultater på den måten. Jeg valgte etterpå en annen type jobb, og jeg valgte Statoil som neste arbeidsplass.

Neste blogg

Statoil som organisasjon

 

 

 

 

Ola2016