Statoil startet i 1972 med Arve Johnsen som sjef. Den norske stat er hovedeier i Statoil, og olje- og gassvirksomheten har bidratt mye til vår velstand. Oljeplattformer er store, – se bildet tatt på oljemessen i 1984!

DSC_5826

Litt om Statoil

Statoil ble opprettet av et enstemmig storting, – et vedtak den 14. juni 1972. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var et ønske om norsk deltakelse i oljeutvinningen fra starten av, for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. Formålsparagrafen: «Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»

Unknown-1Arve Johnsen (1934) ble Statoils første sjef. Han var leder fra 1972 til 1988 og bygde opp selskapet fra bunnen av. Han var ansatt nr. 1, og var en periode eneste ansatt i kontorene i Stavanger. I starten sikret Statoil seg petrokjemisk industri. Rafnes-anlegget i Bamble ble en av de første oppkjøpene. Det ble delt eierskap med Hydro i Mongstad-raffeneriet. Hydro solgte seg ut etter hvert. Statoil ønsket seg en oppgradering av Mongstad og de sto igjen som eneansvarlig for dette arbeidet.

Mongstadraffineriet1

Oppgraderingen av Mongstad ble Statoils svenneprøve i norsk olje-industriutbygging. Det endte i 1987 med Mongstad-skandalen. Det ble mer enn 10 % overskridelse på prosjektet, – eller 6 milliarder i ekstraregning til staten. Kåre Willoch sa at det var 10 milliarder i statlig redningsaksjon.

Arve Johnsen gikk av i 1988 på grunn av disse overskridelsene.

I ettertid ble dette begrunnet med dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse. Statoils ledelse ble også beskyldt for handlingslammelse og for å ha holdt tilbake informasjon overfor Olje- og energidepartementet. Denne saken voldte masse oppmerksomhet!

En «mong» = 6 milliarder ble et begrep i 1988.

haraldnorvik

Harald Norvik (1946) ble Statoils neste sjef. Han hadde som Arve Johnsen solid utdannelse, og hadde vært direktør i en rekke selskaper. Han var i Statoil fra 1988 – 1999. Omsetningen i Statoil stiger hvert år:1992 = 80 milliarder, 1999 = ca 140 milliarder. Statoil bidrar sterkt i statskassen.

Statoil har eierandeler i alle blokker i Norge, og er selv operatør på Gullfaksfeltet som startet i 1986, ble det i Statfjordfeltet i 1987 og Sleipnerfeltet 1993. Så kom Åsgardfeltet som ble klart i 1999.

Unknown-4Åsgardfeltet var en gigantutbygging på den norske sokkelen, på linje med Ekofisk og Troll. Det var anslått til å koste 43,5 milliarder. Verdens største produksjonsanlegg under vann ble installert på feltet, med i alt 51 brønner.

Åsgard-utbyggingen sprakk med 21,3 milliarder, – Harald Norvik måtte gå!

Det milliardsprekkene som sørger for sjefsskifter i Statoil.

Dette er andre konsernsjef som ryker på grunn av at prosjektene ikke holder den kostnadsramme som en hadde estimert.

Unknown-1 kopiOlav Fjell (1951) ble neste konsernsjef. Han var sjef i Statoil fra 1999 – 2003. Dette var også en godt utdannet sjef.

Omsetningen i Statoil: 2003 = 249 milliarder kroner.  Driftsresultatet ca. 140 milliarder og resultatet ble 17,1 milliarder kroner etter skatt. Det var 19.336 ansatte og de var representert i 28 land.

Statoil ble børsnotert i 2001! Politikerne begynte å bli bekymret for alle kostnadsoverskridelsene. De ville ikke ta all risiko alene.

En omstridt konsulentavtale i Iran, som Olav Fjell personlig gav en av sine underordnede fullmakt til å inngå, ble hans bane. Statoil inngikk avtalen med Horton Investment til en verdi på 115 millioner kroner. Dagens Næringsliv avslørte at selskapets rådgiver var sønn av Irans eks-president og direktør i ett av datterselskapene til det nasjonale iranske oljeselskapet Nioc. Statoil måtte betale over 200 millioner i bøter.

Olav Fjell måtte også gå som konsernsjef, denne gang på grunn av en korrupsjonsskandale.

Helge L220px-Helge_Lund,_CEO_-_StatoilHydround (1962), var konsernsjef fra 2004 – 2014. Han var også en svært godt kvalifisert leder. Statoils omsetning: 2012 = 548 milliarder og resultat før skatt = 67,6 milliarder. 2013 = 466 milliarder og resultat før skatt = 33 milliarder.

Det var i 2013 virksomhet i 33 land og det var 23.400 ansatte.

Skjedde det en kostnadssprekk under Helge Lund?  Ja, «selvfølgelig» på Snøhvit i 2005! Prosjektet var anslått til 39 milliarder, og det ble minst 49,5 % dyrere. Måtte han gå? Nei! Hvorfor ikke?

En teori på hvorfor det ikke påvirket ansettelsen: Statoil var ikke lenger et heleid statsselskap. Kanskje var milliardene ikke lenger fullt så viktige denne gang?

De to konsernsjefene som måtte slutte på grunn av kostnadssprekk synes kanskje dette er urettferdig?!

Helge Lund ble mye mediafokusert etter terrorangrepet i In Amenas i 2013. Helge Lund sluttet i 2014 etter eget ønske!

StatoilHydro

Statoil og Norsk Hydros oljedel fusjonerte i oktober 2007. Staten hadde som mål å eie 67 % av dette selskapet som ble kalt StatoilHydro. Dette selskapet ble operatør for i alt 70 % av produksjonen av olje- og gass på norsk sokkel. Det litt mindre oljeselskapet Saga Petroleum var overtatt av Norsk Hydro i 1999. Norsk Hydros største eierandeler var Osebergfeltet og Troll Olje.

Det var meningen at selskapet skulle få et nytt navn, men i november 2009 ble selskapets navn Statoil ASA. 

Statoil nå

Unknown-1Eldar Sætre (1956) ble den nye konsernsjefen fra og med januar 2015. Dette er egentlig første konsernsjef som har arbeidet i selskapet før han ble ansatt.  Arve Johnsen var første ansatte, og kan derfor sies å ha vært i selskapet fra starten, han var i selskapet i 15 år.

I 2015 var resultatet falt en god del: Omsetning = 282,3 milliarder og resultatet før skatt var på minus 53,6 milliarder. Statoil hadde virksomhet i 30 land og det var 21.600 ansatte.

Eldar Sætre har stor fokus på kostnadsbesparelser og økt effektivitet. Ved utgangen av 2015 hadde Statoil levert 1,9 milliarder USD i årlige kostnadsbesparelser. Dette arbeidet fortsetter i 2016. Dette er  imponerende arbeid, og når en ser at det nytter vil det sikkert bli flere forbedringer.

images-1

Oljeprisen er et godt mål på hvor lønnsomt det er å produsere olje- og gass. Denne prisen oppgis  i USD pr. fat. Et fat er et mål, og er på 158,99 liter = 42 US gallons.

Vi har noen år vært vant med priser over 100 $ fatet, når prisen nærmer seg 40 $ fatet blir det selvfølgelig en helt annen økonomi.

Odd Leiv merker seg

Statoil er et stort selskap! Her får staten mange av sine inntekter. Men, det kan bli underskudd også i en slik stor bedrift! Norge har lært mye om olje- og gassproduksjon, mye av kompetansen sitter i Statoil, eller er utviklet i Statoil.

Statoil sine konsernsjefer har alle opplevd at det er tøft å være sjef!

Jeg skal ta for meg mine personlige læringer i neste blogg.

Neste blogg

Det å arbeide i Statoil

Ola2016